Notizen |
- Apoteker i Lüneburg (Hannover) 1625, i Viborg 1630, og senere i Aalborg. Antagelig stammer
slekten Borchsenius fra Bork sogn i Ribe stift, Jylland, og har navn etter det (Borch senius -
den gamle Borch); etter familietradisjon skal imidlertid apotekeren være født i Lüneburg.
Han ble gift, sannsynligvis i Danmark, med Else (Ulse) Pedersdatter og døde i Viborg i 1656.
4 barn.
Fra «De Danske Apotekers Historie» bind 1,(note 1) hitsettes følgende opplysninger om
ham: Fikk 25/7-1630 bevilling til å holde apotek og vinkjeller i Viborg. Fikk 23/6-1632 bevilget
tollfri innførsel av de materialia som til apoteket gjøres fornødent, men skulle svare toll av
urter, speseri og allehånde grove varer.
Borchsenius synes å ha fått apoteket i god gang, om enn han ikke ble forskånet for
vanskeligheter. Den 8/7-1650 innga han fra København en ansøkning til Kongen, hvori han
forteller om hvorledes han under svenske fiendtlige innfall (1644-45) har lidt stor skade på
grunn av streng innkvartering og annen fiendtlig overlast. Likeledes var der i de tider inntil
denne dag gjort ham mektig innpass i hans privilegier av innbyggerne i Viborg. Da han nå vil
la sitt «apotek renovere og ganske igjen reformere» og ikke kan gjøre det uten stor bekostning,
ber han om at Kongen vil stadfeste hans gamle privilegier og tillike bevilge at alle andre
kremmere i byen straks skal avskaffe de urter og speserier og andre varer hvormed de gjør
ham skade og avbrekk. Enn videre ber han om å bli meddelt den nåde som andre apotekere
så vel i København som andre steder i riket var meddelt, at når de ved døden avgår, skal
den apoteker som kommer etter dem, være forpliktet til å kjøpe apoteket, «paa det min
fattige Hustru og Børn efter min dødelige Afgang maatte nyde af Apoteket, hvorudi dog staar
mestendels min Velfærd». Lensmannen på Hald, Frands Pogwisch, attesterte egenhendig
på ansøkningen at supplikantens angivelser var riktige, likesom han fikk støtte av legen
Jacob Janus, som anbefalte hans ansøkning i et brev til riksråd Otto Krag, dat. 30/6-1650.
Den 10/7 s.å. konfirmerte Frederik III. privilegiet, i alle dets ord, klausuler og punkter. Vel 2 år
senere, etter at apoteket var visitert av medikus i Randers Ægidius Jensen og medikus i
Aalborg Niels Bendtsen, fikk Borchsenius 3/12-1652 ytterligere bevilling til «fremdeles at
nyde Apoteket i Viborg».
Borchsenius skjenket Viborg domkirke 3 store fløyelspunger til kollektpenger, hver pung
besatt med en liten sølvbjelle. Formodentlig er det til gulvet over hans grav i domkirken at
det 5/8-1689 ble kjøpt 200 mursten, da hans grav den gang ble fylt igjen, fordi arvingene ikke
ville holde den ved like. Den 7/10 s.å. solgtes graven til overkjøpmann Just Arctander for 30
sldl.
Borchsenius bodde i St. Hans gate i en gård som eiedes dels av Viborg hospital og dels av
domkirken. Kirkens prioritet i gården var på 400 sldl., hvorav apotekeren årlig skulle betale
12 sldl. i rente; i årene 1643-50 finnes denne inntekt også i domkirkens regnskaber, men fra
dette år og til hans død ble den ikke betalt. Gården var etter den tid stadig et dårlig aktivum
og stod i flere år helt ledig. Den 21/10-1693 fikk direktørene for Viborg hospital kgl. tillatelse
til å selge den og andre hospitalet tilhørende øde gårder ved auksjon, og den solgtes for 230
sldl.(note 2)
Note 1: Se også «Viborg Svaneapothek 1573-1923», faksimile av dette i Appendix.
Note 2: 1 sldl= 1 sletdaler= 6 slette mark a 16 shilling
|